Hei igjen!

Etter to uker i Latin-Amerikas störste land begynner jeg aa föle meg litt hjemme her. Det ble et litt sjokkartig möte med trafikken her da Alex, Marits venn fra misjonstida, kjörte oss fra Floreonapolis til der de bor i Laguna paa mangefelts motorvei i mörke. Det er bokstavelig talt atskillig mer tut og kjör her. De lette motorsyklene dukket opp som troll i eske og smöyg seg forbi de utallige lastebilene som dominerer veiene her. Skuldrene vaare heiste seg i örehöyde men skulle vise seg aa senke seg etter hvert som vi ble vant til de nye forholdene. Jeg var ganske fornöyd med aa beherske trafikken her etter hvert. Et annet kjennetegn ved veiene her er alle skiltene som er langs veiene, de verste med ganske saa lettkledde damer. Ikke noe vi trenger aa importere til Norge. Derimot synes treningsapparatene de setter opp i byene her i tilknytning til lekeplassene er helt supre! Lek for store og smaa.

Venting paa flyplassen

Disse er det mange av

Paa landet

Jesus sier: Jeg er veien

Disse kunne vi importert!

Den leide Chevrolet Zafiraen vaar geleidet oss i 300 mil fra Laguna til Tres Lagoas og Aracatuba. Det ble masse familie- og vennebesök som gav oss muligheten til aa oppleve diverse brasilanske hjem. Jeg opplever virkelig aa ha faatt sett Brasil fra innsida! Selv om Brasil er vestlig, er det diverse ting som er anneledes her. For aa nevne noe: sukker i kaffen, tererê (brasiliansk, kald te som gaar paa rundgang), chuhasco (brasiliansk grillmat sterkt preget av mye godt kjött), unger som er veeeldig sent oppe og delvis gaar paa skolen paa ettermiddagen, dopapiret som kastes i söpla, doringen som er luftfylt, husene uten varmtvannstank og isolasjon, den store mengden av ting som kjöpes paa avbetaling... Listen kunne vaert mye lengre. Et klart positivt trekk er familiebaandene som oppleves mye sterkere her samtidig som at brasilanere nok er mer hjemmekjaer og bofaste enn nordmenn.

Nordmann bak rattet

Husdyr i Aracatuba

Forskjellene mellom fattig og rik er utvilsomt mye större her. Noe fattigdom har vi sett selv om vi ikke har beveget oss i direkte fattige strök. Derimot fikk vi oppleve noe av overklassen gjennom feiring av en brasiliansk 15-aars dag. Det maatte ha vaert mer enn 100 inviterte gjester med pynting og mat som minnet mer om et godt paaspandert bryllup.

Jordras i sör etter kraftig regnvaer

Ellers har vi kost oss masse med Alex, Vanessa, Camilla og Asafe hele veien. Jeg har stotret meg avgaarde paa en slags spansk-portugisisk og forstaar en hel del portugisisk saa lenge ikke tempoet skrues opp. Marit har vaert en glimrende oversetter og holdt andakt for cellegruppa til Alex og Vanessa i Laguna. I dag skal hun i aksjon igjen, i morgen skal vi lede litt lovsang i kirka der Alex er pastor, Igreja Evangelica Confeção Lutherana de Laguna.

Hjemme hos Alex og Vanessa

Et annet höydepunkt for min del var aa spille fotball med noen brasilianske ungdommer fra menigheten i Aracatuba. Jeg ble nok en del mer fralöpt og fintet bort enn det filmen viser! De lengste og bleikeste beina paa banen var utvilsomt mine.

Paa mandag setter vi oss paa flyet til Sör-Afrika. Det er med stor forventning vi reiser dit!

Hilsen Björn Tore